Fonologisk Vendespill er velegnet i språk-, tale- og leseundervisningen. Ordene er valgt med utgangspunkt i deres hyppighet, konsonant-vokal kombinasjoner, og hvor lydrette de er på norsk.
Det er opplagt å bruke FV’13 i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet, herunder å lytte og å skille lyder, men materiellet er også egnet til bl.a. arbeidet med mer generell, språklig oppmerksomhet i forhold til impressivt og ekspressivt ordforråd og forskjellige ordklasser.
FV’13 er utarbeidet for logopedisk arbeid, men pedagoger, lærere og foreldre m.fl. kan også bruke materiellet.
FV’13 er en revidert og pdf-basert utgave av Bo Eges Fonologisk Vendespill.
Lisens
FV 13 består av en nedlastbar fil med pdf-filer for utskrift. Materiellet blir levert med en institusjonslisens. Det betyr i praksis, at den skole/institusjon, som har kjøpt materiellet, fritt kan skrive ut til eget bruk på en geografisk adresse. Enhver overdragelse av filenes innhold til andre vil være en krenkelse av opphavsrettsloven.
For bruk i regi av PPT gjelder særlige vilkår knyttet til enkeltbruker, der enkeltbruker kun kan skrive ut fra personlige maskiner. Ved kjøp av flere FV´13 samtidig gis det rabatt, vennligst send oss en e-post på antall som ønskes.
Råd og tips
Fonologi er læren om språklydene og hvilken funksjon disse har i språket. Den fonologiske utviklingen omhandler det å oppfatte systemet av språklyder og at skillet mellom dem får fram ulike meninger. Mange barn sliter med å få uttale av lydene på plass. Noen utelater og erstatter lyder med hverandre. Dette behøver ikke bety at de har problemer med å produsere språklydene. Noen kan for eksempel artikulere /k/-lyden isolert sett, men ikke bruke den i ord. De kan være bevisst andres uttale, men ikke sin egen.
Hovedproblemet med fonologiske vansker er vanligvis knyttet til manglende oppfatning og bruk av kontraster mellom lyder i egen tale. Språklydene kommer ikke i riktig rekkefølge, og de kan forenkles ved at barnet bruker såkalte «enklere» lyder som erstatning for mer «vanskelige» lyder. Lyden /t/ vil for mange være enklere å uttale og bruke i ord enn for eksempel /k/. Den sistnevnte lyden tilegnes vanligvis senere enn /t/. Dermed benytter barnet en lyd som ligger høyere oppe i lydhierarkiet som erstatningslyd for lyden det ikke mestrer. På denne måten kan en si at barnet forenkler uttalen. Barn hører vanligvis ikke sine egne uttaleforenklinger, men kan oppfatte andres forenklinger
FV 13 Veiledning og Tips er copyright Nypon Forlag AB og oversatt av Logopedene Maria Hernes Stefansdottir og Christine Bakkemo
Forfatter | Bo Ege og Mette Thomsen |
Illustrasjoner | Keld Petersen |
PDF utskrift | 5 kategorier og 1268 |