Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Flott praktisk gymbag med solide slukkesnorer

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.

Fysisk hoppematte til bruk for klosser og dyr

Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene. Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler. Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk, grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.

For å kunne gjennomføre undervisning med Lydfargemetoden er det utarbeidet en Veileder og fire arbeidsbøker på fire nivåer.
I arbeidsbøkene er det valgt ord og tekst til fargeleggingen med bokstavlyder som elevene har lært. Etter hvert som elevene blir bevisst på lyder og ordstruktur, blir teksten mer interessant og innholdet får en betydning som er motiverende for eleven.
De første tre bøkene følger aktivitetene i rekkefølge av kakestykke. I bok fire brukes aktiviteter mer tilfeldig.
For å kunne jobbe i arbeidsbøkene trenger man merketusjer i 6 farger, bokstavplansjen, hoppebrett med en liten figur og regelboka. Alle har vel liggende en liten figur som kan bruke som brikke til å hoppe med. Bokstavplansjen, Hoppebrett, Regelbok og PowerPoint lastes ned før man starter. Dette materialet skal brukes hver gang man jobber i arbeidsbøkene. I tillegg trenger man en terning til spill. Ønsker man å jobbe mer sensomotorisk kan det brukes bokstavkort og fargeklosser.

Lydfarge er en metode for språkutvikling hvor man bruker farger til å hjelpe med å identifisere bokstavene og lydene som utgjør basiselementene i skriftspråket. Ved å bruke farger gir man eleven ekstra informasjon for å hjelpe å identifisere disse fonemene.

Metoden ble utviklet av pedagog Maaike Visser og har hjulpet elever til å lese fortere, skrive mindre feil og å bli mer språkbevisste.

Metoden ble utviklet på bakgrunn av nyere hjerneforskning som viste at dyslektikere har problemer med å lage gjenkjenningsbaner som identifiserer fonemer automatisk. Fargekoding som denne metoden bruker gir informasjon som støtter konstruksjonen av disse gjenkjenningsbanene.

Metoden tar utgangspunkt i språklyder
Lydfargemetoden tar utgangspunkt i de ulike språklydene. Ut fra forskjellige grupper av lyder og enkle regler blir språksystemet forklart. Videre supplerer man systemet med kunnskap om ordbygging og forskjellige regler basert på grammatikk. På denne måten får elevene en oversikt over hvordan bokstavene og lydene i språket henger sammen. Allerede med noen få basisregler kan de skrive de fleste ord uten feil.

Det er nyttig å dele språklyder i vokal- og konsonantlyder. Konsonanter og vokaler er abstrakte begreper, og det kan være vanskelig å lære bort hva som skiller dem fra hverandre. Men ved å gi lydene forskjellige farger blir de synlige og konkrete. I den norske grunnskolen er det blitt brukt blå farge for konsonanter og rød for vokaler. Det er et godt utgangspunkt, men Lydfargemetoden tar det noen steg videre.

I lydfargemetoden skiller man også mellom korte og lange vokaler, og lærer forskjellen på de respektive lydene. Ved bruk av Lydfargemetoden får som regel konsonantene blå farge, mens vokalene får gul eller grønn farge, avhengig av om de er lange eller korte. Leseren ser med en gang om vokalen blir lang eller kort. Dermed blir lesingen mindre komplisert, og uttalen blir riktig. 

Lydfargmetoden handler om å konkretisere
Noe av kjernen i lydfargemetoden er å bruke forskjellige farger og materiell for å synliggjøre og konkretisere lydene i språket. Når eleven leser markerer hen de forskjellige lydene i et ord ved hjelp av merketusjer. Når hen skriver bruker hen ”lydklosser” i forskjellige farger. Ved hjelp av disse klossene kan man sette sammen ord. Hver kloss forestiller en bokstav, og fargen på klossen bestemmer lyden til bokstaven.

På denne måten blir strukturen i ordet godt synlig, og en kan øve på å skrive ord på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg er det utarbeidet mer øvingsmateriell for å automatisere bokstav- lydlæringen. Opplæringen deles i bokstavskriving og bokstavlydlæring, som er en mindre komplisert del-læring.

Lydfargemetoden handler om å mestre
Når man bruker lydfargemetoden jobber elevene med flere aktiviteter som samlet sett utgjør en helhet, og det tas i bruk mange forskjellige verktøy; bl.a. klosser, tusjer og hoppebrett. Metoden gir elevene en mulighet til å ta ibruk flere sanser, og opplever mestring som et resultat av det. Progresjonen i læringen kan også tilpasses den enkeltes behov. Det kan ta tid og er til tider krevende, men er samtidig variert og motiverende for eleven.