Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

  • Alle Med observasjonsskjema


    Observasjonsskjema som dekker barnets seks utviklingsområder: Språkutvikling, lek, sosio-emosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling.

    ALLE MED skjema er enkelt å bruke og lett å forstå. Skjemaet gir et helhetlig bilde av barnet og hva det mestrer på en måte som foreldre, førskolelærere og fagfolk forstår. Det er utviklet på grunnlag av teori om sammenhengen mellom språklig og sosial kompetanse. Utsagnene som er utviklet i verktøyet er formulert av førskolelærerne som selv arbeider, og har erfaringsgrunnlaget sitt, i den kulturen barnehagen er.

    ALLE MED er:

     - utarbeidet med utgangspunkt i barnehagenes praksis og erfaringer.
    - et observasjonsmateriell som er tenkt brukt på alle barn i barnehagen.
    - et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema der barnets utvikling tydelig kommer fram.
    - et skjema som følger barnet gjennom hele barnehagetiden og gir et helhetlig bilde av barnets mestring.
    - hjelp i det pedagogiske planleggingsarbeidet.
    - et hjelpemiddel til foreldresamtaler.
    - en forenkling av barnehagens observasjonsarbeid i forhold til barns utvikling.
    - en hjelp for personalet til å ha en observerende holdning i samspill med barnet.

    Mer
  • Alle Med Håndbok


    Denne håndboka er en del av observasjonsmateriellet ALLE MED og er tenkt som en praktisk hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet (sirkelen). ALLE MED – sirkelen er tenkt brukt på alle barn i barnehagen. Det er et observasjonsskjema som synliggjør barnets utvikling på en visuell og lettfattelig måte.

    Målet er at materiellet skal være en hjelp til forberedelse og gjennomføring av foreldresamtalene, og for et eventuelt samarbeid med andre faggrupper. 

    ALLE MED er:

    • utarbeidet med utgangspunkt i barnehagenes praksis og erfaringer.
    • et observasjonsmateriell som er tenkt brukt på alle barn i barnehagen.
    • et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema der barnets utvikling tydelig kommer fram.
    • et skjema som følger barnet gjennom hele barnehagetiden og gir et helhetlig bilde av barnets mestring.
    • hjelp i det pedagogiske planleggingsarbeidet.
    • et hjelpemiddel til foreldresamtaler.
    • en forenkling av barnehagens observasjonsarbeid i forhold til barns utvikling.
    • en hjelp for personalet til å ha en observerende holdning i samspill med barnet.

    ALLE MED  dekker 6 utviklingsnivå:
    Språkutvikling, lek, sosio-emosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling.

    Obervasjonsmateriellet består av et skjema og en håndbok. Håndboka er tenkt som en praktisk hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet. ALLE MED skjema er enkelt å bruke og lett å forstå. Skjemaet gir et helhetlig bilde av barnet og hva det mestrer på en måte som foreldre, førskolelærere og fagfolk forstår. Det er utviklet på grunnlag av teori om sammenhengen mellom språklig og sosial kompetanse. Utsagnene som er utviklet i verktøyet er formulert av førskolelærerne som selv arbeider, og har erfaringsgrunnlaget sitt, i den kulturen barnehagen er.

    Skjemaet finnes også digitalt på www.spesialpedagog.no 

    Mer
  • TRAS Fagbok


    TRAS - Observasjon av språk i daglig samspill - er et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes til å observere barns språkutvikling. Sammen med Tiltak til TRAS gis det mange praktiske forslag til gode språkaktiviteter man kan bruke i barnehagen. Observasjonene føres inn i skjemaet som nå også finnes digitalt på spesialpedagog.no 

    I tillegg skal det bidra til kompetanseutvikling blant barnehageansatte ved at de blir mer bevisst på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling.

    Verktøyet ble utviklet som et resultat av en landsomfattende spørreundersøkelse i 2000, og den viste at førskolelærerne gjennom sin utdanning ikke hadde fått tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere barns språkutvikling. Førskolelærerne ønsket seg et verktøy som kunne bidra til mer systematiske observasjoner av barna, og dermed støttet dem i arbeidet med forebygging av vansker.

    Hvorfor observere

    Forskerne bak verktøyet erfarte stadig at barn med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble oppdaget før de fikk problemer med å mestre lese- og skriveopplæringen. Tidspunktet hjelpetiltakene blir satt inn er avgjørende for barnas videre utvikling. Språkstimulering har best effekt når den gis på et tidlig tidspunkt, og intensiverte språktiltak i skoleårene vil derfor bare i begrenset grad kunne kompensere for tap av god språkstimulering i førskolealder. 

    Hensikten med å observere barns språk er å se hvor langt de har kommet i utviklingen, for så å møte barna der de er – enten de har kommet langt eller kort. Målet er at TRAS skal bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse skal få adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. 

    Alt for mange elever faller fra, og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv. Mange av disse barna kunne fått hjelp på veien fra barnehage til skole. Men uten rutiner for hvordan man skal drive med systematisk språkobservasjon, vil mange barn bli oversett og ikke få den hjelpen de har behov for. TRAS vil sikre at alle barn får den språklige stimuleringen de trenger.

    TRAS er et utviklingssamarbeid mellom Statped, Lesesenteret og Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

    Forfattere av TRAS : Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag, Erna Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar Gees Solheim og Åse Kari H. Wagner

    Mer
  • TRAS Observasjonsskjema


    TRAS er et observasjonsmateriale som består av et skjema der åtte områder som er av betydning for språkutvikling tenkes observert. Områdene er samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet og produksjon knyttet til lyd-, ord- og setningsnivå. Observasjonsskjemaet gir et visuelt bilde av barns språk- og samspillsferdighet, oppgavene er aldersrelaterte og gir en pekepinn om hva en kan forvente ut fra barnets alder. 

    TRAS har tre hovedområder. Første del har tre nye kapitler, som blant annet tar for seg hva TRAS er og hvordan det skal brukes. Det påpekes her at TRAS skal både gjennomføres og tolkes på bakgrunn av daglig samspill. Det anbefales å fylle ut sirkelen med blå farge for barn i alderen 2-3 år, rød farge ved 3-4 års alder og grønn farge når barna er 4-5 år. Dette kan gi et bilde av barnets språkutvikling over tid. 

    Meningen med observasjonene er å følge hvert enkelt barn i dets utvikling, og benytte observasjonene til å drøfte videre tilrettelegging av pedagogiske tiltak i forhold til Rammeplan for barnehagen. Dette vil være med på å kvalitetssikre observasjonene og den pedagogiske planleggingen.

    Ved å lese fagboka til TRAS, delta på kurs og gjøre egne erfaringer med TRAS-observasjoner, kan barnehagepersonale øke sin kompetanse på det språklige området. Man kan ikke fylle ut en TRAS-sirkel uten å ha lest den medfølgende fagboka!

    For å bruke observasjoner på en fornuftig, hensiktsmessig og etisk måte, må pedagoger vite hva som kjennetegner en typisk språkutvikling og hva som eventuelt er avvikende. Pedagoger vil kunne håndtere kartleggingsresultater på en god måte, og iverksette tiltak for barn som er etisk forsvarlige.

    Hvorfor observere

    Forskerne bak verktøyet erfarte stadig at barn med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble oppdaget før de fikk problemer med å mestre lese- og skriveopplæringen. Tidspunktet hjelpetiltakene blir satt inn er avgjørende for barnas videre utvikling. Språkstimulering har best effekt når den gis på et tidlig tidspunkt, og intensiverte språktiltak i skoleårene vil derfor bare i begrenset grad kunne kompensere for tap av god språkstimulering i førskolealder. 

    Hensikten med å observere barns språk er å se hvor langt de har kommet i utviklingen, for så å møte barna der de er – enten de har kommet langt eller kort. Målet er at TRAS skal bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse skal få adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. 

    Alt for mange elever faller fra, og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv. Mange av disse barna kunne fått hjelp på veien fra barnehage til skole. Men uten rutiner for hvordan man skal drive med systematisk språkobservasjon, vil mange barn bli oversett og ikke få den hjelpen de har behov for. TRAS vil sikre at alle barn får den språklige stimuleringen de trenger.

    TRAS er et utviklingssamarbeid mellom Statped, Lesesenteret og Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

    Forfattere av TRAS : Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag, Erna Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar Gees Solheim og Åse Kari H. Wagner

    Mer
  • TRAS u/aldersinndeling


    TRAS skjema uten aldersinndeling brukes til observasjon av fremmedspråklige.

    Skjema uten aldersinndeling må brukes sammen med vanlig TRAS-skjema, hvor spørsmålene til de ulike alderstrinnene finnes. Skjemaet skal alltid også brukes sammen med TRAS fagbok.

    Skjema uten aldersinndeling kan brukes:
    - til barn over 5 år med forsinket språkutvikling/språkvansker
    - til barn som har kommet kort i sin norskutvikling: Barn som nettopp har startet å lære norsk som andrespråk, utenlandsadopterte barn som nettopp har startet å tilegne seg norsk som nytt morsmål
    - I foreldresamtaler, dersom man ønsker å unngå fokus på hvordan barnet ligger an i forhold til alder/andre barn

    TRAS finnes nå også i en digital utgave med integrert flerspråklig skjema. Klikk på her for mer informasjon.

     

    Mer
  • Begrepsforståelse - Grunnlag for begynneropplæringen


    For å forstå verden rundt seg må barna ha begreper til å tenke med. Disse begrepene lærer de gjennom sansing og erfaringer i ulike situasjoner. Derfor er det viktig at barnet har kontakt med voksne og jevnaldrende. Kartleggingen Begrepsforståelse er et hjelpemiddel for dette.

    Nyere forskning viser at barn som mangler noen av de grunnleggende begrepene, kan få store vansker når de begynner på skolen. Dette materiellet er tenkt som et hjelpemiddel for siste året i barnehagen og første året i skolen, og vi anbefaler at materiellet brukes tidlig på høsten (september/ oktober).

    Noen barn kan behøve litt mer erfaring før innholdet i de grunnleggende begrepene er på plass. For disse barna er det viktig at de så snart som mulig får denne kunnskapen slik at de kan forstå innholdet i opplæringen.

    Vi har valgt å se på begrepsforståelsen innen 12 sentrale kategorier (se sirkelen). Disse bygger på Magne Nyborgs begrepsteori.1) Kartleggingen er laget for å få informasjon om barn som ikke har grunnleggende kunnskaper.

    Ved utformingen av kartleggingsmaterialet har vi tatt idéer fra Boehm-3,2) da dette er en vanlig måte å utforme denne type materiell på. Alle tegningene i “Begrepsforståelse” er originale tegninger utført av Kathrine Kristiansen.

    Vi vil presisere at kartlegging i seg selv er verdiløs hvis den ikke fører til pedagogiske aktiviteter. I samarbeid med Kari Hole er det laget forslag til slike aktiviteter.

    For å forstå verden rundt seg må barna ha begreper til å tenke med. Disse begrepene lærer de gjennom sansing og erfaringer i ulike situasjoner. Derfor er det viktig at barnet har kontakt med voksne og jevnaldrende.

    Noen begreper er mer grunnleggende enn andre i denne prosessen. Derfor snakker vi om grunnleggende begreper som barnet må forstå ved begynneropplæringen/ skolestart.

    Ikke alle barn utvikler forståelse for disse grunnleggende begrepene og de som mangler denne forståelsen vil ofte få vansker i skolen.

    Resultater fra kartleggingen gir svar på hvilke begreper det vil være hensiktsmessig å arbeide videre med, både i barnehage og skole. Begrepene blir funksjonelle, generaliseres og kan overføres til nye situasjoner og nye utfordringer i hverdagen og de ulike fagene.

    Materiellet Begrepsforståelse har blitt prøvd ut på 502 barn/elever. Av disse var det 230 5-6 åringer (siste året i barnehagen) og 272 elever i første klasse. I tillegg har materiellet blitt prøvd ut på 44 innvandrer/flyktningebarn som fikk grunnleggende norskopplæring i 1. og 2. klasse. Det var positive og konstruktive tilbakemeldinger fra hver av de tre utprøvingsgruppene. Etter utprøvingene ble det foretatt korrigering for noen få tegninger, men det ble ikke foretatt noen endringer av teksten til oppgavene En kartlegging er verdiløs uten at den leder til ny læring for barnet. Derfor er det også utviklet et opplegg som kan være til hjelp for barnehagelærer/lærer.

    Boken Begrepsaktiviteter (Læring av grunnleggende begreper) er utviklet av logoped Kari Hole. Den bygger på de samme 12 kategoriene som i Begrepsforståelse. Her er det forslag til arbeid med ulike begreper for hver av de 12 kategoriene i barnehagen eller klassen. Materiellet kan også brukes i små grupper eller i en -en til en-situasjon. Utgis juni 2015.

    Boken Begrepsfortellinger er skrevet av adjunkt Hanne Vestby. Den bygger på de samme 12 kategoriene som i Begrepsforståelse. Fortellingene kan leses i egenvalgt rekkefølge, med unntak av første og siste fortelling. Begrepene presenteres med tilhørende underbegreper av økende vanskegrad. Det trekkes veksler på læringsstrategitenkning, prinsipper som bakgrunnsinformasjon, metakognisjon, organisering av begreper, aktiv læring og modellering. Utgis juni 2015.

    Utviklingen av kartleggingsskjema i Begrepsforståelse er laget av: Inger Kristine Løge, logoped og har en doktorgrad om språkutvikling. Hun har arbeidet ved Klepp PPT og som førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning, Universitetet i Stavanger, hvor arbeidsoppgavene i hovedsak har vært i forhold til språk og adferd. Hun har også vært med og utviklet observasjonsmaterialene Alle Med og Tras.

    Olav Lunde, magister i pedagogikk og spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving. Han har arbeidet ved Klepp PPT og som seniorrådgiver i Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) og Forum for matematikkmestring) Han har gitt ut flere bøker og utviklet hjelpemidler for barnehage og skole. Flere av disse er oversatt til dansk og svensk.

    Forfattere: Inger Kristine Løge og Olav Lunde  ill: Kathrine Kristiansen 

    Mer
  • Nya SIT


    SIT (Språklig impressiv Test) har til hensikt å vurdere barns mestring til å forstå det norske språket og omfatter følgende områder i grammatikken: substantiv, verb, adjektiv, adverb, pronomen, preposisjoner, konjunksjoner, nektinger, regneord, samt setninger med flere variabler.

    Testen består av 46 bilder. Det tar ca 10 min. å gjennomføre hele testen. Den handler om to barn som skal besøke mormor. På hver side presenteres barnet for tre alternative bilder. Barnet skal peke på det bildet som passer til den oppleste teksten.

    SIT er fremfor alt tenkt brukt av logopeder som i sitt arbeid kommer i kontakt med barn med forsinket språkutvikling. Sammen med andre tester, som kartlegger barns evne til å produsere språk, (ekspressive tester), vil SIT gi et fyldigere bilde av barnets totale språklige evne.

    Nya SIT er enkel å administrere og de fleste kommuner benytter seg av Nya SIT i sitt språkarbeid med barn.

    Den norske oversettelsen er gjort av Gunn Ulsaker Berg. Oversetteren og redaksjonen i Info Vest forlag vil påpeke at enkelte tilpasninger og endringer ikke kunne foretas. I så fall måtte testen bli omskrevet og normert på norske barn.

    Mer
  • Nya SIT skjema


    SIT (Språklig impressiv Test) har til hensikt å vurdere barns mestring til å forstå det norske språket og omfatter følgende områder i grammatikken: substantiv, verb, adjektiv, adverb, pronomen, preposisjoner, konjunksjoner, nektinger, regneord, samt setninger med flere variabler. Testen består av 46 bilder. Det tar ca 10 min. å gjennomføre hele testen.

    SIT er fremfor alt tenkt brukt av logopeder som i sitt arbeid kommer i kontakt med barn med forsinket språkutvikling. Sammen med andre tester, som kartlegger barns evne til å produsere språk, (ekspressive tester), vil SIT gi et fyldigere bilde av barnets totale språklige evne.

    SIT henvender seg til barn som er 3 år eller eldre. Den er spesielt tenkt brukt på barn i barnehagealder, men kan med fordel også brukes på barn i småskolealder.

    Mer
  • EYMSC Brukermanual


    Norsk brukermanual Early Years Movement Skills Checklist er en norsk versjon, tilpasset norske barns prestasjoner, av den motoriske sjekklisten Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) som er utviklet i England av Mary Chambers og David Sugden

    EYMSC er en motorisk sjekkliste som er utviklet i England, av Chambers & Sugden, for å kunne identifisere og vurdere motoriske vansker hos barn i førskolealder. EYMSC ble oversatt til norsk i 2008 til bruk i Stavangerprosjektet – Det lærende barnet. Bruksrettighetene til den norske versjonen var kun forbeholdt de deltakende barnehagene i prosjektet, og det har i ettertid vært etterspurt en frigitt, norsk versjon av EYMSC. Klikk her for engelsk originalutgave.

    Manualen gir en innføring i teorigrunnlaget EYMSC bygger på. Den inneholder presiseringer av oppgavene med eksempler på hvordan de ulike oppgavene skal skåres, samt et kapittel med forslag til tiltak knyttet til de ulike delene av sjekklisten.

    Hensikten med sjekklisten er å identifisere barn med motoriske vansker i barnehagealder. Sjekklistens oppbygging gjør det enkelt å igangsette spesifikke tiltak tidlig. 

    Hovedmålgruppen for denne manualen er førskolelærere og ansatte i barnehager, samt fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personer som arbeider med barn. Manualen gir en innføring i teorigrunnlaget EYMSC bygger på. Den inneholder presiseringer av oppgavene med eksempler på hvordan de ulike oppgavene skal skåres, samt et kapittel med forslag til tiltak knyttet til de ulike delene av sjekklisten.

    Mer
  • EYMSC sjekkliste


    Norsk tilpasset sjekkliste for bevegelsesferdigheter i førskolealder utviklet for Stavangerprosjektet
    Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC), Mary Chambers & David Sugden 2006

    Hensikten med sjekklisten er å identifisere barn med motoriske vansker i barnehagealder. Sjekklistens oppbygging gjør det enkelt å igangsette spesifikke tiltak tidlig. 

    Hovedmålgruppen for denne manualen er førskolelærere og ansatte i barnehager, samt fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personer som arbeider med barn. Manualen gir en innføring i teorigrunnlaget EYMSC bygger på. Den inneholder presiseringer av oppgavene med eksempler på hvordan de ulike oppgavene skal skåres, samt et kapittel med forslag til tiltak knyttet til de ulike delene av sjekklisten.

    Mer
  • Språk og lek (SOL)


    Språk og lek (SOL) inneholder 166 sider med forslag og ideér til leker og aktiviteter ifm TRAS som kan skape felles språkopplevelser for barn og voksne.

    Språk og lek (SOL) boken inneholder tips til din pedagogiske praksis om språkvurdering. Boken er tett knyttet opp til observasjonsverktøyet Tras og bruker samme farger i sin oppbygning slik at dersom et barn har behov for å styrke sin språkforståelse, det røde feltet i Tras, kan man i boka finne ideér til aktivitet under de røde overskriftene.

    Boken er et fantastisk redskap til aktiviteter knyttet til språket. Ord og setninger, fokus på oppbygging, språklyder, lydoppfattelse, auditiv hukommelse, språkforståelse, fortelling, samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet er dekket inn gjennom tips til aktiviteter. 

    Språk og lek inneholder også kopisider som du i tillegg kan laste ned gratis på denne siden. 

    Forfatterene er to av Danmarks mest kjente innen dette dette området og har vært knyttet både til Familieministeriet og oversettelsen av Tras til dansk.

    Mer
  • Tiltak til TRAS


    Idébok med mange gode forslag til språkaktiviteter i barnehagen.
    For å bruke kartleggingsresultater på en fornuftig, hensiktsmessig og etisk måte, må pedagoger vite hva som kjennetegner en typisk språkutvikling og hva som eventuelt er avvikende. Pedagoger vil kunne håndtere observasjonene på en god måte, og iverksette tiltak for barn som er etisk forsvarlige.

    Som alle andre observasjonsverktøy, kan heller ikke TRAS benyttes uavhengig av kunnskap og erfaring hos den som bruker verktøyet. Erfarne førskolelærere må bruke sin kunnskap og sin kjennskap til barnet som observeres når man vurderer hvordan man skal forholde seg til et observasjonsresultat. Om barnet har en god eller dårlig dag, om det er friskt osv er alltid med i vurderingen.
    Kunnskap og erfaring hos den som bruker verktøyet vil være avgjørende for om man får et resultat man kan stole på. I denne idéboken Tiltak til TRAS gis det mange praktiske forslag til gode språkaktiviteter man kan bruke i barnehagen.

    Utviklingen av et godt språk er en langvarig prosess som krever god stimulering og et støttende språkmiljø. Mange barn er av ulike årsaker i risiko for ikke å få nok støtte i utviklingen av språket. Observasjoner med TRAS i barnehagen har to formål. For det første skal bruk av TRAS styrke barnehagenes arbeid med språkstimulering. For det andre er TRAS et verktøy for å tidlig fange opp barn som har behov for ekstra språkstøtte på skolespråket. Det samlede formålet med bruk av TRAS er altså å sikre riktig støtte i språkutviklingen til alle barn i barnehage. Observasjon av barnegruppens språkutvikling er derfor en allmennpedagogisk oppgave i barnehagen.

    TRAS er et utviklingssamarbeid mellom Statped, Lesesenteret og Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

    Forfattere av TRAS : Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret Klepstad Færevaag, Erna Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar Gees Solheim og Åse Kari H. Wagner

    Mer
  • Samtale er gull


    Språk og kommunikasjon i en helhetlig forståelse

    Samtale er gull fokuserer på hvordan man skal støtte barnas språkutvikling gjennom nære relasjoner og fellesskap med andre barn, barnets foreldre og pedagogene. Kjernen i dette er at det pedagogiske personalet fungerer som språkrollemodeller, og at voksne er fullt klar over den ekstremt viktige oppgaven de har for å få høy kvalitet i barnas språklige miljø. Hver dag og for alle barn.

    Boken presenterer språk og kommunikasjon i en helhetlig forståelse, hvor det enkelte barns språklige realitet, barnas miljø og barnets foreldre er spredt med kunnskap om hvordan barnets språk og tenkning utvikler seg.

    Språkarbeidet blir sett i sammenheng med øvrige fagområder. Dette vil være en god hjelp til å forstå eget språkarbeid i barnehagehverdagen. I tillegg til å være knyttet til rammeplanen «Kommunikasjon, språk og tekst» (Rammeplanen, 2017) er også deler av observasjonsskjemaet ALLE MED, tatt med. Det gir ytterligere en illustrasjon på det konkrete språkarbeidet i barnegruppen.

    I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017, side 23-24) står det i kapittel 3: Barnehagens formål og innhold: «Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk.

    I tillegg til å være knyttet til rammeplanen er også deler av observasjonsskjemaet ALLE MED, tatt med. Det gir ytterligere en illustrasjon på det konkrete språkarbeidet i barnegruppen. Det har vært naturlig å ta med utsagn som retter seg mot de deler av barns utvikling, som er berørt i de aktuelle kapitlene.

    Utsagnene fra ALLE MED er knyttet opp mot bokens refleksjonsoppgaver som avslutter hvert kapittel. ALLE MED- utsagnene sier noe om den utviklingen vi ønsker for hvert enkelt barn. Refleksjonsoppgavene i den etterfølgende grå boksen retter blikket mot leseren selv og egen praksis.

    Forfattere Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh Oversetter: Mette Ruby Mellegaard

    Mer

Observasjon (observasjˈon)

Observasjon er å holde øye med eller undersøke. Vi observerer for å samle informasjon som er nødvendig for å planlegge det pedagogiske arbeidet.